Bør man skrive testament, og hva kan man bestemme selv?
Dersom man vil ha en annen løsning enn det arveloven tilsier, bør man skrive testament. Hvis man har livsarvinger, det vil si barn og deres etterkommere, har disse rett på to tredjedeler av nettoformuen. Det finnes noen få unntak. Et viktig unntak er beløpsbegrensningen på 15G (15 ganger folketrygdens grunnbeløp). Dersom man ønsker å begrense barnas arv til 15G, må det det skrives testament.
Dersom man har ektefelle og livsarvinger, har ektefellen rett på ektefellearv på en fjerdedel av nettoformuen og minst et beløpt tilsvarende 4G. Dersom man både har ektefelle og livsarvinger, er den reelle testasjonsfriheten på 1/12 av det man etterlater seg, med mindre formuen er høy slik at muligheten for beløpsbegrensning kommer til anvendelse. Ektefellearven blir fordelt før livsarvingenes pliktdelsarv. Det vil si at dersom arvelater har både barn og ektefelle, og kun etterlater seg en formue på ca. kr 400.000, vil ektefellen få alt.
Dersom man har ektefelle, men ikke livsarvinger, har ektefellen rett på ektefellearv på halvparten av formuen og minst et beløpt tilsvarende 6G. Den andre halvdelen går til egne foreldre og deres livsarvinger, eventuelt besteforeldre og deres livsarvinger. Dersom man ønsker å begrense ektefellens arv, må det gjøres i testament. Det samme gjelder om man ønsker at ektefellen skal arve mer enn lovens løsning.
En samboer har i utgangspunktet ikke rett til arv etter arveloven. Unntak gjelder ved felles barn. I disse tilfellene vil samboeren ha rett på arv på 4G. Samboerens arverett kan begrenses i testament. Dersom man ønsker at samboer skal motta arv i tilfeller hvor man ikke har felles barn, må man skrive testament til fordel for samboer.
Dersom man verken har livsarvinger eller ektefelle, vil formuen likedeles mellom egne foreldre. Dersom de er døde, vil den fordeles mellom arvelaters søsken. Dersom søsken er døde, vil arven fordeles mellom arvelaters nevøer og nieser, eventuelt deres barn. Dersom arvelater verken har foreldre eller søsken med livsarvinger, vil arven gå til besteforeldre og deres livsarvinger. Fjernere slektninger enn arvelaters søskenbarn, har ikke arverett.
Dersom man ønsker at noen andre enn slektens skal motta arv, må man skrive testament. Personer uten ektefelle og barn, kan fritt testamentere over alt de eier.
Vårt råd at de som ønsker en annen løsning enn arvelovens, må skrive testament. Det er strenge krav til hvordan et testament skal gjøres for å være gyldig. Vi anbefaler at testamentet leveres til den lokale tingretten for oppbevaring.
Advokat Liss Byrkjedal, Jæradvokatene